Jadda, jadda. Stilig utstyr, sjøh! Ikke profft, laaaaaaaaangt fra profft. More like hjemmesnekra....Men jeg begynner i det små. Det har seg slik, at jeg har stått "parkert" i snart 3 år. De som kjenner meg og har lest bloggen min i lengre tid, vet at jeg fikk diagnosen ME, en tid tilbake. Jeg kan fortelle gledelig nytt; jeg har funnet en behandlingsform som har hjulpet. Jeg er så bra som jeg ikke har vært på laaaaaaaange tider. Nå har jeg til og med overskudd til små trimturer. Uten å ligge strøken dagen derpå. Juhuuuuuuu..... Det er så herlig! Den som har eller kjenner til ME, kan med letthet skjønne hva jeg snakker om. Livet ser helt annerledes ut med ny energi, enn når man er helt tom.
Nå skal det nevnes, at jeg ikke er noen racer. (Bombe!) Jeg har vært syk i mange år, formen har vært dalende over lang tid. Og jeg har fått påminnelse fra kyndig personell, om å ta ting F-O-R-S-I-K-T-I-G. Det er faktisk ikke så lett... fort gjort å bomme, når dagen er veldig god. Så fort gjort å bruke litt ekstra. Men jeg øver på å ta det pent og forsiktig;) Målet er jo å blir sterkere, så da må man ta det gradvis.
Skoa mine skulle vært bytta ut med et par Nike-luftpute-sko. Men foreløpig funker det neeeesten med et par tennis-sko. (Gode sko MÅ kjøpes snart.)
Her om dagen, putta jeg mobilen i bukse-lomma og la ut på en trimtur. Ny musikk var lasta ned. Hørt om Carpark North? DEILIG!!!! Passe adrenalin-kick-musikk. Og jeg gikk så det kosta etter..... Men det var litt upraktisk å ha mobilen i lomma, så jeg har sydd meg en mobil-veske. Ble så søt og romantisk atte. Ikke noe high tech her...
Og skritt teller kjøpte jeg lenge før jeg ble frisk. Så den skal innvies. På skritt-telleren står det klart og tydelig: Når hvert skritt teller. Da teller det med mine små og forsiktige trimturer også! =)
.JPG)
